Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo Helse Sør-Øst
Spørsmålstegn

Spørsmål og svar

Her kan du finne svar på noen av de vanligste spørsmålene knyttet til felles henvisningsmottak.

Ofte stilte spørsmål

Hvis en pasient har spesielle ønsker om et behandlingssted, bør dette fremkomme før rettighetsvurderingen.

Ønsker pasienten å bytte behandlingsted før behandlingen starter, skal DPS bidra til at pasienten får starte behandling ved et annet behandlingssted (DPS/avtalespesialist) så fremt aktuelt behandlingsted har ledig kapasitet. DPS/avtalespesialist gjør avtale med neste behandlingsted før henvisningen sendes.

Pasienten må regne med at ventetiden kan bli lengre.

Dersom behandlingen er påstartet, er det normalt behandlingsstedet der pasienten venter eller mottar helsehjelp, som bidrar til å videresende pasienten til et annet behandlingsted (DPS/avtalespesialist) så fremt aktuelt behandlingssted har ledig kapasitet. Pasienten kan også selv ta kontakt med nytt behandlingssted, som kan bidra med at pasienten får skiftet behandler.

Hovedregelen er at det er avtalespesialisten som pasient går til behandling hos, skal bidra til å finne nytt behandlingssted. Om felles henvisningsmottak involveres, så bør man sammen bidra til at pasienten får mulighet til skifte behandlingssted. Det er ikke behov for at fastlege/henviser sender ny henvisning.

"Rett til valg av behandlingssted" gir pasienten rett til å velge hvilken virksomhet, herunder hvilket henvisningsmottak innenfor det enkelte helseforetak, som skal vurdere henvisningen. 

Se vedlagt notat punkt 6:

Nasjonale avklaringer angående iverksetting av rettighetsvurdering av henvisninger til psykisk helsevern

 

Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten har rett til å velge ved hvilken offentlig eller privat virksomhet helsehjelpen skal ytes. Retten gjelder alle offentlige virksomheter, og private virksomheter som har avtale med et regionalt helseforetak. Etter at pasienten er vurdert å ha rett til nødvendig spesialisthelsetjeneste og har fått tildelt en individuell juridisk frist, kan pasienten dermed velge blant flere private virksomheter enn på henvisningstidspunktet, jf. første ledd. Pasienten kan velge å motta helsehjelpen hos virksomheter som har avtale med et RHF om å levere den typen helsehjelp pasienten har behov for. 

Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå. Retten til valg av behandlingssted innebærer altså ikke en rett til å velge mer spesialisert behandling enn det pasienten har behov for. Det er virksomheten som vurderer henvisningen som avgjør hvilket behandlingsnivå pasienten har behov for, jf. pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1 b og 2-2. Det avgjørende for om pasienten kan velge et behandlingssted er ikke hvor i spesialisthelsetjenesten tilbudet er plassert, men hvilken funksjon det ivaretar. En sykehusavdeling som ivaretar lokalsykehusfunksjoner i sitt opptaksområde i tillegg til et spesialisert behandlingstilbud for et større område, kan ikke avvise pasienter som velger seg til lokalsykehustilbudet med begrunnelsen at pasienten ikke kan velge behandlingsnivå.

I utgangspunktet skal pasienter som allerede er i et forløp ikke rettighetsvurderes på nytt. Dersom pasienten allerede er i behandling hos avtalespesialisten og det vurderes at pasienten fortsatt trenger behandling, men hos en annen avtalespesialist, skal ikke disse henvises via DPS for rettighetsvurdering. . En avtalespesialist kan likevel sende henvisningen til DPS for rettighetsvurdering hvis henvisningen er veldig gammel, pasienten ikke har startet behandling og den egentlig burde vurderes på nytt. Dersom en avtalespesialist videresender henvisning til DPS og pasienten ikke tidligere har vært rettighetsvurdert, må henvisningen rettighetsvurderes på DPS-et.

Pasienter kan alltid klage over at tilbudet vi har gitt innebærer at de ikke å få den helsehjelpen de mener de trenger, men her er kanskje spørsmålet mer knyttet til rett til valg av behandlingssted?

Det fremkommer av informasjonsbrev at de enten får behandling ved et DPS eller AS – ønskes AS kan/bør dette presiseres i henvisningen.

Nei, dette medfører unødvendig dobbeltarbeid hvis pasienten nylig er rettighetsvurdert. Viderehenvisning til en annen avtalespesialist bør imidlertid begrense seg til de tilfeller der førstnevnte ikke har riktig kompetanse, eller der det har skåret seg mellom dem slik at det å fortsette helsehjelpen vil fungere dårlig.

Avtalespesialisten har her et ansvar for viderehenvisning. 

Avtalespesialisten må selv vurdere om det er gitt et faglig forsvarlig behandlingstilbud. Eventuelle ønsker om å få time på en fast dag kan selvsagt fremmes, men burde i så fall fremgå allerede i henvi

Pasienter som vurderes til ikke å ha behov for spesialisert helsehjelp skal få avslag og vil da bli førstelinjens ansvar. Det skal ikke være noen endring i terskelen for å komme inn i spesialisthelsetjenesten med felles henvisningsmottak, og avtalespesialister har også tidligere vært pålagt å følge prioriteringsveilederne, selv om de ikke har rettighetsvurdert.
Når det er sagt, er vi kjent med bekymringen for at noen «gråsonepasienter» som tidligere kan ha fått hjelp av avtalespesialister nå risikerer å få avslag. Dette må det følges med på, og flere har også lagt til rette for tettere kontakt mellom spesialisthelsetjenesten og fastleger for å etablere systemer for veiledning. Det er også viktig at eventuelle avslag inneholder noe som kan bistå henviser i å hjelpe pasienten videre.

Fastlege og pasient har kommet like langt – om enn ikke kortere – dersom det foreligger et avslag uten annen begrunnelse enn at «det forventes at dette håndteres i kommunehelsetjenesten.» Det er mulig at kommunen har etablert behandlingstilbud som pasienten kunne ha dratt nytte av, men at fastlegen faktisk ikke er klar over dette. Det er fastlegens oppgave å ha oversikt over slike tilbud. Men dette er vanskelig, da slike tilbud kommer og går. Enkelte DPS har svart at de sitter inne med oversikt over kommunale tilbud innen psykisk helse. Da bør DPS-et komme med konkrete forslag til alternative løsninger i «Avvisningen.»​​

Avtalespesialister må som annet helsepersonell sørge for å yte forsvarlige tjenester. Hvis DPS-et oversender en henvisning om en pasient som avtalespesialisten mener han/hun ikke kan gi et forsvarlig tilbud, bør han/hun si nei til å motta. 

Her bør man søke å få til en overføring til ny behandler, for pasienten er jo kommet inn i spesialisthelsetjenesten selv om det den gang ikke ble foretatt en rettighetsvurdering.

Pasienter har rett til å medvirke ved valg mellom forsvarlige og tilgjengelige tjenesteformer. Det forutsettes altså et samspill mellom pasient og behandler, se merknadene til pbrl. § 3-1 i Helsedirektoratets lovrundskriv. Her står det også at dette imidlertid ikke innebærer at pasienten har rett til å velge hvilken metode som skal benyttes dersom helsepersonellet mener en annen metode er bedre egnet eller mer forsvarlig. Så hvis det siste er tilfellet må pasienten finne seg i at tilbudet som gis vil være gruppebehandling.

Avtalespesialister kan ikke si nei til å motta en henvisning ut fra egen faglig preferanse/egne ønsker. Han/hun kan bare si nei ved manglende kapasitet (som i så fall burde vært kjent for DPS-et på forhånd) og dersom tilbudet ikke vil være forsvarlig. 
Dette er omtalt under punkt 14 i prinsippene RHF-ene og profesjonsforeningene ble enige om. Plikten til å sikre at helsehjelpen helsepersonellet gir alltid er forsvarlig ligger på alt helsepersonell, også de som jobber på DPS-et. Det vises til dokumentet «Prinsipper for start av rettighetsvurdering for alle henvisninger til psykisk helsevern («En vei inn»)» 
Nasjonale avklaringer angående iverksetting av rettighetsvurdering av henvisninger til psykisk helsevern. ​

Pasienter som har avsluttet behandling, skal ved behov for ny behandling henvises på vanlig måte for å få en ny rettighetsvurdering. Dette vil også gjelde for pasienter som har fått sin behandling hos avtalespesialist, og som har avsluttet behandlingen. Dersom pasienten ønsker det, og behandler vurderer det som hensiktsmessig, kan behandler tilby 1-3 oppfølgingssamtaler uten ny henvisning. Det vises til dokumentet «Prinsipper for start av rettighetsvurdering for alle henvisninger til psykisk helsevern («En vei inn»)»  punkt 18 
Nasjonale avklaringer angående iverksetting av rettighetsvurdering av henvisninger til psykisk helsevern.

Alle pasienter må være rettighetsvurdert (fra 1.9.2023).
Avtalespesialister har ikke anledning til å ta imot pasienter der Helfo er kjøper. Men avtalespesialister bør selvsagt ta inn pasienter fra DPS-ene/andre avtalespesialister som står i fare for å oppleve fristbrudd.

Ja, retten til fornyet vurdering etter pbrl. § 2-3 gjelder som før. Begrepet second opinion bør imidlertid reserveres til de tilfeller helsepersonellet selv ber en kollega vurdere en pasient. Retten til å få en fornyet rettighetsvurdering av henvisningen er en pasientrettighet som bare gjelder én gang for samme tilstand etter henvisning fra allmennlege. 


Dette er å regne som ny tilstand og må rettighetsvurderes.

Hvis avtalespesialisten ikke har kapasitet til å starte helsehjelpen innen fristen, bør han/hun gi beskjed så snart som mulig slik at DPS-et kan finne et annet behandlingstilbud.

Avtalespesialister kan ikke takke nei til pasienter som er i behov av tolk.

HSØ betaler for tolketjenester.

https://www.helse-sorost.no/helsefaglig/samarbeid/avtaler-med-private/avtalespesialister/#tolketjenester

Dialogmelding er ikke tiltenkt klagedokument. Om henviser klager på vegne av pasient, skal samtykke fra pasient fremkomme.  Når en pasient klager skal dette håndteres særskilt og utenfor pasientens journal og dokumentasjonen skal håndteres i P360. Dette er ikke mulig ved bruk av dialogmelding.

Oslo universitetssykehus HF har en bra veileder for hvordan de håndterer pasientsaker. eHåndbok - Behandling av pasientklager (ous-hf.no) 

Her er også henvist til veileder Veileder i behandling av klagesaker etter pasient- og brukerrettighetsloven. Internserien 1/2021 (helsetilsynet.no) 

 

 

​Henvisningsmottaket skal innen 10 virkedager ha rettighetsvurdert nye henvisninger, og distribuert informasjon til henviser og pasient om resultatet av rettighetsvurderingen. Tildelt tid med dato, klokkeslett og oppmøtested for pasienter som har blitt tildelt en rett til nødvendig helsehjelp skal også sendes til pasienten innen 10 virkedager fra dato mottatt henvisning i spesialisthelsetjenesten. Man kan lokalt avtale at henvisningsmottaket delegerer til avtalespesialist å sende ut informasjon til pasienten om praktiske detaljer som dato for oppmøte, klokkeslett og oppmøtested. 
 
Det vises til dokumentet «Prinsipper for start av rettighetsvurdering for alle henvisninger til psykisk helsevern («En vei inn»)»  punkt 10 og 11.
Nasjonale avklaringer angående iverksetting av rettighetsvurdering av henvisninger til psykisk helsevern.​
 

Pasienten skal ha informasjon om tidspunkt, oppmøtested og andre praktiske opplysninger. Det bør derfor sendes ut brev (blant annet for dokumentasjon).​

​Per i dag er det helseforetak/sykehus som kan henvise til høyspesialiserte tjenester (3. linje) i spesialisthelsetjenesten. Nå som avtalespesialistene etterhvert vil behandle rettighetsvurderte pasienter, må dette vurderes. Helse Sør-Øst RHF vil søke avklaring på dette punktet. ​

I rammeavtalene mellom Helse Sør-Øst RHF og legeforeningen/psykologforeningen fremgår det at Helse Sør-Øst RHF kan be om en redegjørelse fra avtalespesialisten dersom pasientrettet aktivitet utgjør mindre enn 80 prosent av normtallet på 1 050. Dersom avtalespesialisten redegjør for deltakelse i inntaksarbeid av et visst omfang, vil Helse Sør-Øst RHF vurdere aktiviteten og om driftstilskuddet skal reduseres eller ikke.

Det vises til dokumentet «Prinsipper for start av rettighetsvurdering for alle henvisninger til psykisk helsevern («En vei inn»)»  punkt 8: Nasjonale avklaringer angående iverksetting av rettighetsvurdering av henvisninger til psykisk helsevern​.

Avtalespesialisten må selv sørge for å følge opp egne ventende pasienter, enten de er rettighetsvurdert eller ikke.

For at noe skal kunne registreres som pasientutsatt, må pasienten ha fått et konkret tilbud innen fristen som han/hun har takket nei til. Slik er det også i dag. 

Retten til refusjon har ikke noe sluttdato

 

Skal de fortsatt motta pasienter gjennom felles henvisningsmottak?

​Avtalen med Helse Sør-Øst RHF avsluttes normalt når spesialisten blir 72 år. Da vil spesialisten ikke lenger være en av Helse Sør-Øst sine avtalespesialister. De vil da heller ikke lenger få rettighetsvurderte henvisninger videresendt fra DPS-ene. Spesialisten kan imidlertid fortsette å yte helsehjelp til pasienter som er under behandling og også ta imot nye henvisninger direkte i tråd med vilkårene i § 3 i Forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter.

Avtalespesialister som nærmer seg aldersgrensen men som planlegger å fortsette med trygderefusjon gjennom denne overgangsordningen, bør i god tid før overgangen kontakte DPS-et for å sikre en forsvarlig overgang. Antallet nye pasienter bør reduseres, slik at det f.eks. ikke oppstår problemer med fristbrudd.
 

Kan spesialistene kreve egenbetaling fra pasienter i tillegg til egenandelen når de mister driftstilskuddet?

Nei. Tilbudet skal representere et «åpent og kontinuerlig tilbud til befolkningen» jf. overnevnte forskrift § 3 nr. 2. Det følger videre av Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege​ at pasienters egenbetaling er uttømmende regulert i forskrift.
 

Henvisninger fra primærhelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern for voksne skal fra 1. september 2023 sendes felles henvisningsmottak ved et DPS for rettighetsvurdering, før de sendes til en avtalespesialist. Dette gjelder i utgangspunktet også henvisninger til avtalespesialister som er nevropsykologer.

Av avtalespesialistene i Helse Sør-Øst er det i dag i overkant av 20 nevropsykologer. Disse kan motta henvisninger fra alle felles henvisningsmottak i regionen. På den måten får man utnyttet kapasiteten på best mulig måte. Pasienter har også rett til å velge behandlingssted. En oversikt over hvilket felles henvisningsmottak nevropsykologene er tilknyttet, og hvor de lokalisert, finner du på nettsiden til Helse Sør-Øst under avtalespesialister.

Henviser/fastlege kan derfor sende henvisningen som skal til nevropsykolog til sitt lokale felles henvisningsmottak for rettighetsvurdering. Dersom det er ønske om en spesifikk/navngitt nevropsykolog tilknyttet et annet DPS, bør henvisningen sendes til det felles henvisningsmottaket som nevropsykologen er tilknyttet.

Henvisninger som ikke omhandler psykisk helsevern for voksne, skal fortsatt sendes direkte til nevropsykologen. 

Dette gjelder blant annet:

  • henvisning av barn
  • henvisninger med bakgrunn i somatiske problemstillinger  
  • sakkyndighetserklæringer, for eksempel NAV eller andre instansers bestilling av sakkyndighetserklæring

Interne henvisninger i spesialisthelsetjenesten (som allerede er rettighetsvurdert) sendes direkte til nevropsykologen.

Oppsummert vil avtalespesialister som er nevropsykologer kunne få henvisninger/henvendelser fra fire kilder:

  • Fra et felles henvisningsmottak ved et DPS når henvisningen gjelder psykisk helsevern for voksne.
  • Direkte fra fastlege dersom henvisningen gjelder barn eller somatiske problemstillinger.
  • Viderehenvisninger for pasienter som allerede er kommet inn i spesialisthelsetjenesten (er rettighetsvurdert) og som derfor er i et behandlingsforløp.
  • NAV eller andre instanser som bestiller sakkyndighetsoppdrag.

 

 

Sist oppdatert 07.08.2024